Når man no først må lag seg en blogg, så e d vel egentlig den perfekte anledning t å få fortalt heile verden kor fantastisk det va då den første snøen endelig kom...
Fint å sjå på, jaffal.
Sov selvfølgelig altfor lenge, men fikk fart i ræva då eg såg at bilen va nesten borte. Kosta og styra, skrapa og børsta, for kver haug eg fikk bort, kom det et nytt tjukt lag på ruta. To skritt frem og ett tbake...
Ettekvert ansåg eg bilen for kjørbar, så eg satte meg på passasjersia, for en gangs skyld, og venta på samboern. Frå plassen som Gud gjømte, ytterst i Lofoten, burde jo ho vær mye bedre egna t å kjør sin egen bil på vinterføre, enn eg som e Stavangerjenta å knapt har sett sny før eg fløtta opp hit.
Den der bratte bakken opp frå huset har vært den store bekymringa sia vi såg leiligheta for første gang - og alle har forsikra oss om at det ikkje e nokka problem i det heile tatt.
Nei vel. vi greide vel akkurat å rygg oss ut av innkjørsla før vi satt oss fast. fem minutt seinar va vi laus, å kom heile to meter bak og en meter fram, før vi satt fast igjen.
Og Lofotjenta banna. Som eg aldri har hørt det før...
Et kvarter seinar va vi kommet ti meter lenger ned i bakken.. (Vi sku opp!) Så då måtte ho bare innse nederlaget, å ta telefonen fatt, for å fortell jobben at joda, ho va våken, ho hadde ikkje forsove seg... men ho hadde kjørt seg fast...
Eg begynte en halvtime seinar, så for meg va det ikkje stress. Enno...
En halvtime seinar lukta bilen alvorlig svidd, der va mange trusla om både nye dekk og ny bil (ja pappa, eg treng en bil me firehjulstrekk!) og vi va bare nån meter unna toppen på siste bakken. Men der va det stopp. Fullstendig. Og en bil som ville ned forbi oss. Og ei dama som kom sprenganes oppover bakken for å sjå korsn det gikk me oss.
Løysninga på heile sulamitten va at han mannen på toppen a bakken setta seg inn, rygga heilt ne i bottn a bakken, å tok rennfart. Me gassen i bunn kom han seg opp uten problemer, og vi va jo bære overlykkelig.
Av og t e d litt praktisk me en mann...
Det var en svært beskrivende fortelling om snø, bakke og bil. Det var nok en del iklassen som ikke kom fram til undervisningen i dag.
SvarSlettGratulerer med ny blogg :) Begynte å blogge litt av samme grunn som deg. Ledelsen på skulen meinte det var viktig at alle burde kjenne til minst 1 sosialt media på nett - twitter, facebook eller blogg. Så då blei det blogg på meg, for då kunne eg laga eit arkiv på det eg lager. Og så er det utruleg hyggelig å komme i kontakt med andre som har samme hobby.
SvarSlettLurer litt på kossen du fant fram til bloggen min ???